_{Foto: Irene Alfsen}

Aanesland Fabrikker satser stort og har nylig ferdigstilt sin nye fabrikk i tre på 2400 m² rett ved E18 i Lillesand. Forutsetningen for å lykkes i den grønne omstillingen i byggebransjen er at også miljøvennlige industribygg blir mer konkurransedyktig på pris sammenlignet med tradisjonelle stålhaller.

Ny byggeteknikk

Det store bygget er reist med en byggeteknikk som ikke har vært brukt i Norge før. Teknikken er utviklet av arkitektene i Helen og Hard i samarbeid med Aanesland Treindustri. Selve bygget har et bæresystem i limtre og veggene er lagd av 60 cm høye og 10 cm tykke bjelker i limtre.  

Det som er helt spesielt er at hele bygget låses sammen med eikedybler. Denne festemekanismen fungerer ved at de to tretypene eik og gran har ulik fuktighetsgrad. Når dyblene er festet på plass låses konstruksjonen sammen ettersom de to tresortene tørker sammen. I overgangene mellom drager og søyler brukes kryssfiner lask festet med dybler Ø80mm i eik og ikke stål beslag som tradisjonelt brukes. Det er heller ikke trykkfordelingsplater i tykt stål, men den er montert i 70mm eik.

For å få et bygg som er så kostnadseffektivt som mulig er det brukt limtre med industrikvalitet, dvs tre med en lavere trelastkvalitet, i veggene. Dette kan vi gjøre fordi veggene ikke er bærende pluss at vi ikke trenger overflater uten kvist sier daglig leder Gunnar Adolf Aanesland. Dette grepet gjør også at vi får ned totalprisen på påpeker han.

Bygd som de gamle laftehusene

Vi har tenkt vugge til vugge i dette prosjektet sier Aanesland. Akkurat som i gamle dager da materialene var mye verdt og laftende bygg kanskje ble plukket ned og flyttet mange ganger. Sammen med arkitekten har vi derfor tenkt på design før bruk, i bruk og ikke minst etter bruk. Vi har tenkt null giftige materialer og at vi skal maksimere de fornybare.

Designet gjør at det store bygget er tilrettelagt for en sirkulær tankegang. Hele eller deler av bygget kan plukkes ned og settes opp et annet sted. Enten kan man ta motorsaga og få kompakte enheter eller man kan dunke ut tredyblene og skru av fineren og endebordene. Da er konstruksjonen løs og bygget kan flyttes eller komponenter kan brukes i nye bygg.

Lokalt virke

Bæresystemet er lagd av lokal gran levert fra Sørlaminering i Marnardal som ligger bare drøye 7 mil sør for Lillesand. Kort transportavstand og lavt energiforbruk i produksjon gir lavt CO2-fotavtrykk pr produsert enhet. I tillegg binder selve treet i bygget rundt 750 tonn CO2 sier Kristin Vedum. Hun er Tredriver i Agder, samt at hun leder BYGG i TRE nettverket som har 40 kommuner, 2 Statsforvaltere og 2 fylkeskommuner som medlemmer.

En viktig grunn til å bruke lokalt tre er selvsagt også den lokale verdiskapingen påpeker Tredriveren. Næringsklyngen Tre på Agder oppgir at skog- og trenæringen i Agder sysselsetter over 4200 personer.

Et godt klimaregnskap

Bygg står for om lag 15% av Norges klimagassutslipp sier Vedum. Det er dermed på tide å oppføre bygg som bygger opp under en grønn vekst tankegang. Byggene må designes med tanke på både økonomiskutvikling og lav miljøbelastning. Bare på denne måten kan vi få ned det økologiske fotavtrykket sier hun. Dette industribygget er i så måte et forbildeprosjekt. Hun oppfordrer byggherrer som skal sette opp landbruksbygg, idrettshaller og industribygg til å se på det flotte bygget som nå er tatt i bruk på Sørlandet.  

Asplan Viak har på oppdrag fra Aanesland Treindustri gjennomført en klimagassberegning (ByggLCA v.1.2) for bygget. Rapporten viser at total reduksjon i klimagassutslipp sammenlignet med referansebygg er beregnet til 46 %. Det er vi godt fornøyd med sier Aanesland. Det bør være mer enn bare penger som vektlegges når det skal velges hvilke typer bygg som skal settes opp. Noen prosent dyrere er det å bygge i heltre sier han, men så er produktet også et annet. Reparasjon er som regel er ukomplisert og rimelig. Med god utførelse, riktige produkter og god materialkvalitet vil levetiden være lang. Sammenligner vi med de gamle stavkirkene kan fabrikken min stå i 1000 år smiler han bredt. 

Kunnskap den største barrieren

Kunnskap er den største barrieren for mer klimavennlig byggeri mener Vedum. Det er trygt og godt å velge samme løsning og leverandør som sist eller som naboen sier hun. 8. november inviterer derfor Tre på Agder, klimanettverket BYGG i TRE og Aanesland byggebransjen til befaring og kunnskapsfangst om hvordan bygge kostnadseffektive og klimavennlige industribygg.