Offentlige bygg i krysslaminert tre i frammarsj

Byggsektorens klimafotavtrykk

Byggsektoren har et betydelig klimafotavtrykk. Potensialet for å bidra til reduserte klimagassutslipp er dermed tilsvarende stort. Dette gjelder både i valg av byggematerialer, i byggeprosessen og driftsperioden for bygget.

Offentlige byggeiere realiserer nå stadig flere bygg med et sterkt redusert klimafotavtrykk. Å bruke krysslaminerte byggeelementer er et viktig bidrag i dette. Flere byggeiere forsøker også å gjennomføre prosjektene med fossilfrie byggeplasser. I Vestfold og Telemark er det pr i dag 15 bygg under ferdigstilling, prosjektering eller planlegging. Disse får en kort beskrivelse i denne artikkelen.

KL-tre er byggeelementer som er nye for de aller fleste byggherrer, prosjektledere, arkitekter, utførende entreprenører og håndverkere. Behovet for å utvikle en dialog for læring og bygge kunnskapsnettverk understrekes av en rekke aktører.

Vi venter nå på at private eiendomsutviklere fanger utviklingen og følger etter.

Prosjekter under bygging eller ferdigstilt

Andebu omsorgssenter
Prosjektet ble startet i tidligere Andebu kommune, og videreføres i nye Sandefjord kommune med beregnet ferdigstillelse i januar 2019.

Bygget skal romme 40 omsorgsleiligheter, storstue og dagaktivitetssenter med et samlet bruksareal på 5 800 m2 (BRA). Det oppføres i passivhusstandard med energimerke A, i hovedsak med krysslaminerte treelementer i vegger, tak og og etasjeskiller. Det benyttes også resirkulert armeringsstål og lavkarbonbetong.

For bygging og drift i et 60-års forløp er klimafotavtrykket beregnet med en reduksjon på 59,1% sammenlignet med et referansebygg (beregnet av entreprenøren HENT i henhold til NS-EN 15978:2011 og med basis i Future Builts retningslinjer for beregning).

Bilde 1
KL-byggelementer settes på plass i 2. etasje i juni 2018

Horten videregående skole
Nye Horten videregående skole er blitt kjent som et fyrtårn innen klimasmart byggeri med ambisjonene om Plusshus-standard, med fossilfri byggeplass og sertifisert som Breeam Outstanding.

Mellom fylkeskommunen som byggherre og Veidekke Entreprenør som utførende er det kontraktfestet en 40 % CO2-reduksjon i forhold til referansebygg. Felles målsetting er faktisk hele 43 %.

Det er blant annet 16 800 m2 dekkekonstruksjoner i krysslaminert tre, med et massivtrevolum på 3 700 m3. Yttervegger kles med malmfuru. En 80 tonns innvendig spindeltrapp i eik gjennom tre etasjer vil bli et blikkfang. Stålkonstruksjoner er i all hovedsak av resirkulert råstoff, og betongdekker er lavkarbonbetong.

Bygget skal produsere minimum 2 kWh energi mer pr m2 enn det forbruker. Dette oppnås gjennom en brønnpark og solstrømproduksjon fra en 3500 m2 stor solcellepark.

«Fossilfri byggeplass» skal oppnås med anleggsmaskiner på el og / eller biodiesel, og byggtørking skjer ved at brønnparken allerede er i drift og leverer varme.

Bilde 2
Nye Horten videregående skole i mars 2018. Foto- Kristoffer Frøystad, Veidekke

Ishallen i Sandefjord
En ishall på totalt 4 540 m2 og 27 000 m3 volum ble ferdigstilt av Sandefjord kommune i Bugården vinteren 2018, etter en byggeperioden på 1 ½ år.

Det er limtre i bæresystemet med søyler, bjelker og bærende buer. Det er krysslaminert treverk i skillevegger, etasjeskille og dekke for tribunemesaninen. I tillegg er det treverk i plassbygde vegger. Byggeelementene er levert av Splitkon AS i Åmot.

Å benytte trebaserte byggeelementer i en ishall med store ubehandlete flater og store dimensjoner er utfordrende, og ga mye erfaring gjennom prosessen. Det blir vellykket når byggherren følger prosjektet tett, basert på en fullstendig prosjektering.

Et slikt anlegg utsettes for eksponeringer av lys, temperaturforskjeller og luftfuktighet. Blant annet gjør treverkets fuktopptak at avfuktingsanlegget overraskende sjelden slås på. Dette er begrunnelsen for at «ishaller bør bygges i treverk», slik det ble uttrykt i åpningstalen.

Energiomsetningen i en ishall er betydelig, og det er lagt vekt på ekstrem grad av energigjenvinning. Denne prioriteringen medførte justeringer av planer for isolering osv underveis i byggeprosessen.

Dette pionerprosjektet ble gjennomført med økonomisk støtte fra ENOVA.

Bilde 3
Ishallen klar til åpningskampen i september

Sauland skule i Hjartdal
Sauland skule er Telemarks første skolebygg og flerbrukshall med krysslaminert tre i bærende konstruksjoner, gulv og nesten alle vegger. Energien komme fra en brønnpark med 9 brønner.

KL-elementene var på plass i løpet av to måneder vinteren 2018, med perfekt dimensjonering fra fabrikken i Østerrike. Samlet byggetid er fra sommeren 2017 til høsten 2018. Elevene flytter inn første skoledag i 2019.

En side av innervegger er støyisolert. Yttervegger er kledd med malmfuru og brannkledning. Miljøprofilen er bevisst, for eksempel med gummi og linoleum i stedet for PVC-belegg. Bæreevnen på flerbrukshallens tak var en utfordring, men det er løst med såkalt lett-tak.

Det erfares en ren og stille byggeplass, med kort byggetid som reduserer riggkostnader. Driftskostnader er uavklart, og må erfares.

Bilde 4
Ytterkledningen legges på Sauland skule i juni 2018

KL-trebygg som er i anbudsfasen eller under prosjektering

Labakken skole og idrettshall på Nøtterøy
Nye Færder kommune er i gang med et nytt skole- og idrettsanlegg på Labakken på Nøtterøy. Det skal bygges 7.500 m2 skolebygg og en idrettshall på 2500 m2. Den politiske bestillingen har plusshus som en målsetting, minimum passivhus.

Prosjektets miljøprofil vektes i anbudskonkurransen. Konkurransens fase 1 er gjennomført med forutsetning om 30 % reduksjon av klimagassutslipp ved alternativ materialbruk. Det er i fase 1 ikke satt spesifikke krav til byggeelementer, men et ønske om utstrakt bruk av trematerialer i konstruksjon, vegger og tak. Det er fokus på utslippsnøytral oppvarming, energihøsting (sol) og energilagring.

Konkurransens fase 2 er nå i en sluttfase med to valgte tilbydere, og krav til energiforbruk og energiproduksjon, støyisolering av massivtrevegger, bruk av resirkulert stål og lavkarbonbetong er elementer i dette.

Det er satt som krav at byggeplassen skal være fossilfri. Systemgrensen er satt til skoletomta, og inn- og uttransport er ikke medregnet. Mobilkraner og pele-/spuntmaskiner er unntatt, men her ønsker kommunen å være en aktiv pådriver for utvikling av nye løsninger.

DiFi’s nye beregningsverktøy for klimagassregnskap skal brukes aktivt av entreprenøren i byggeperioden.

Prosjektet er tildelt Klimasatsmidler i 2018.

Bilde 5

Omsorgsboliger i Åsgårdstrand
Horten kommune er i god framdrift med å planlegge 8 omsorgsboliger i massivtre ved Bakkeåsen i Åsgårdstrand.

Boligkomplekset har et samlet bruksareal på 1 200 m2. Energikravet er ikke fastsatt, men det skal følge passivhusstandarden etter TEK17 eller bedre. Anbudskonkurransen går uten krav til valg av energikilder. Men solfanger, solceller og varmepumper vil fokuseres for egenprodusert energi.

Kommunen samarbeider med DiFi om utprøving av deres nye bærekraftkriterier. De ansetter nå en massivtre-rådgiver, og vil gjennomføre en markedsdialog før anbudskonkurransen settes i gang i høst.

Kommunen setter som krav at byggeplassen skal være fossilfri.

Dette er første gang kommunen bygger i massivtre og med fossilfri byggeplass. Kommunen vil bruke erfaringene i sine framtidige byggerier, og for kunnskapsdeling med andre.

Arbeidet er delfinansiert av Klimasats-midler.

Bilde 6
Perspektiv fra eplehagen PKA arkitekter

Fire bygg i Skien
Skien kommune har ambisjoner om klimasmart bygging av fire nye kommunale bygg. Dette springer blant annet ut i fra kommunedelplan klima og energi.

I disse byggprosjektene kan det bli benyttet anslagsvis 6 500 m3 massivtre. Kommunen har beregnet klimagassgevinsten for disse fire prosjektene til 16 200 tonn CO2eq, inklusive karbonbindingen.

Kverndalen bo- og dagsenter planlegges med 14-15 000 m2 fordelt på 7 etasjer. Prosjekteringen starter nå. Bygget faller inn under risikoklasse for sykehjem, og utfordringer vil blant annet ligge i krav til brann og støy. Deler av bygget som delvis ligger under bakkenivå vil derfor bygges konvensjonelt.

En ny skole og en barnehage legges ut på anbud i høst som totalentreprise.

Et nytt bibliotek – «Ibsenbiblioteket» – skal lyses ut som arkitektkonkurranse i 2019, på en av to alternative tomter.

Kommunen ønsker å komme tidlig inn i prosjektene med rådgivningskompetanse om massivtre for å kunne påvirke materialvalg. Det er viktig å gi både byggherre, arkitekt, rådgivere og entreprenører en trygghet for at bruk av tre både er miljømessig, teknisk og økonomisk forsvarlig.

I september arrangeres derfor en leverandørkonferanse som workshop om innovative anskaffelser og tre som byggemateriale i Skien og Porsgrunn. Dette er oppstarten til Skien kommunes prosess mot bærekraftge bygg.

Disse fire prosjektene ble innvilget støtte fra Klimasats 2018.

Atrå barne- og ungdomsskule i Tinn
Tinn kommune planlegger å bygge ungdomsskole og flerbrukshus i tilknytning til dagens barneskole. Nybygget er på 1 900 m2.

Prosjektet har en målsetning om å redusere klimagassutslipp fra materialbruk og energibruk med minimum 30 %, målt mot et referanse undervisningsbygg på www.klimagassregnskap.no. Treelementer skal vurderes i bæresystem, konstruksjoner og overflater. Byggematerialer skal velges med tanke på hensiktsmessig gjenvinning og ombruk, såkalt kretsløpstenking.

Et viktig fokus vil være å sikre energieffektive løsninger for bygget og tekniske systemer, med et netto energiforbruk ned mot null. Det er åpnet for muligheten til å velge hybrid ventilasjon.

Prosjektet skal følges av løpende klimaregnskap fram til ferdig bygg.

Anbudskonkurransen sendes ut i september 2018. Entreprenøren starter etter planen opp tidlig i 2019, med videre planlegging og prosjektering i en samspillsfase. Ferdigstillelse er planlagt i årsskiftet 2020/ 2021.

Byggeprosjektet fikk i 2017 tilsagn om Klimasats-midler.

Bilde 7
Illustrasjon av ny ungdsomsskole og flerbrukshus

Sande kommunes «Den urbane landsBY»
Sande kommune skal vitalisere Sande sentrum med to nye skoler med 1050 elever, en flerbrukshall og en basishall. Prosjektet skal gjennomføres med en sambrukstankegang for å redusere arealbruken. Prosjektet er støttet med Klimasatsmidler.

Skolene skal ha passivhusstandard, energikilden skal være flisbasert nærvarme. Det stilles ikke spesifikke krav til materialvalg, men klimagassreduksjonen fra materialer skal være -30 % i forhold til standard referansebygg.

Prosjektet er nå i en fase med 4 konkurrerende tilbydere, som skal gå videre til en samspillsfase med vinneren. Parallelt går en prosess med regulering av området og makeskifte av tomt.

Idrettshall til Kodal barneskole
En ny barneskole med idrettshall i Kodal, Sandefjord er nå ute på Doffin med anbudsfrist 7. september.

Det er idrettshallen som er beskrevet som et bygg i massivtre i anbudspapirene. Skolebygget er på grunn av arkitekturen primært lyst ut for konvensjonell byggeteknikk og byggeelementer.

Det er også åpnet for å gi anbud basert på tradisjonell byggeteknikk for idrettshallen. Kommunen må velge dette dersom massivtre viser seg for kostbart i forhold til vedtatte budsjettrammer.

Bamble – framtidas ungdomsskole
Bamble kommune planlegger bygging av en ny ungdomsskole med idrettshall, basishall og svømmehall på til sammen ca 14 000 m2 på Grasmyr. Dermed samler kommunen fem u-skoler i ett.

Gjennom en leverandørkonferanse i mars ønsket kommunen å få informert om prosjektet og få belyst markedssituasjonen for miljøvennlige byggemetoder og utslippsreduksjoner i byggeperioden.

Prosjektet har høye klimaambisjoner. Målet er 50 % klimagassreduksjon i forhold til referansebygg. I tillegg planlegges det en Breeam-sertifisering med karakteren very good / good. Det er ikke gitt spesifikke føringer for byggematerialer, men dette vil konkretiseres i tilbudene fra entreprenørene med frist 15. september i år.

Tre firmaer er etter prekvalifisering valgt ut til å levere anbud, med oppstartsmøte i september. Forhandlinger med vinneren skal gjennomføres sist i oktober. Sak om byggestart fremmes for kommunestyret etter påske 2019, med planlagt oppstart sommeren 2019.

Kommunens styringsgruppe skal nå på studietur med BYGG I TRE-nettverket til flere KL-bygg på Østlandet.

Miljødirektoratet har gitt støtte til planlegging av prosjektet.

KL-tre-prosjekter under planlegging

Gjennestad videregående skole
Gjennestad videregående skole – en privat skole eid av Normisjon – sikter inn mot et nytt undervisningsbygg i 100 % massivtre, som den første mottaker av norskbaserte byggeelementer fra den nye Splitkon-fabrikken i Åmot. Bygget har en spenstig form med utstrakt bruk av tre. Bygget er langt, og store vindusflater i første etasje gir inntrykk av at bygget er svevende.

Energiløsningene skal baseres på solenergi og nærvarme fra Gjennestads eget flisfyringsanlegg. Gjennestad Drift har i flere år bygd opp en fornybar energiproduksjon med solceller, solfanger og flisfyrt nærvarmeanlegg med forsyning til skole, internat, administrasjon, verksteder, gårdsbruk, utleiebygg (Grønt Fagsenter) veksthusanlegg og hagesenter.

Planen avventer en avklaring i kommunens plan- og byggesaksavdeling før spaden kan settes i jorda.

Bilde 8
Nytt massivtrehus på Gjennestad. Vårdal arkitekter

Leilighetsbygg i Kviteseid Kommune
Kviteseid Kommune går foran i Vest-Telemark og har gjort investeringsbeslutning på leilighetsbygg i massivtre i sentrum. Leilighetsbygget er nå på tegnebrettet hos BGM arkitekter i Grimstad. Planen er 5-6 leiligheter som blir lokalisert ved siden av Telemark Næringshage. Bygget skal stå klart for innflytting i slutten av 2019.

Sauherad nye barne og ungdsomsskole
Sauherad bygger ny barne- og ungdomsskole til 205 millioner kroner i Gvarv. Det jobbes nå med skisseprosjektet og i høst utformes anbudsgrunnlaget. Fremdriften legger opp til at det nye bygget ferdigstilles i august 2020.

Bamble videregående skole
Telemark fylkeskommune planlegger å bygge en ny videregående skole i Bamble for 450 elever, som erstatter flere gamle skolebygg. Samlet gulvareal er på omtrent 5 200 m2.

Fylkestinget har fattet vedtak om prosjektering i henhold til gjeldende krav, men som alternativ skal det prosjekteres for plusshus-standard og bruk av massivtre som byggemateriale.

Anbudsprosessen startes tidlig i 2019.

Telemark fylkeskommune fikk Klimasats-støtte til å bygge kompetanse i planleggingsprosessen.

Porsgrunn videregående skole
Telemark fylkeskommune planlegger samlokalisering av to avdelinger ved Porsgrunn videregående skole. Dette blir et bygg på 4 000 m2, og huser 400 elever. Vedtatt budsjett er 212 millioner kroner.

Fylkestinget ber om at massivtre skal være et alternativ som byggemateriale ved anbudsutlysningen, i tillegg til bygg etter standard byggeteknikk og byggematerialer. Det skal også innhentes tilbud om skolebygget med plusshus-standard.

Et forprosjekt ble startet i april 2018, og det ferdige bygget skal stå klart i 2020/2021.

Telemark fylkeskommune fikk Klimasatsstøtte for å øke sin kompetanse om massivtre og plusshus i planprosessen, og dele erfaringer med andre.

TFK samarbeider med Bamble Kommune, og sammen er de på studietur med BYGG i TRE i september.

Offentlige byggeiere går foran. Hvor blir det av de private?

Denne gjennomgangen av yrkesbygg viser at det er de offentlige byggeierne som er lengst framme når det gjelder å ta i bruk klimasmarte byggeelementer som massivtre.

Med unntak av Redningsselskapets Noatun i Horten, Gjennestad videregående skole og studentboligene på Bakkenteigen og i Porsgrunn og har vi ikke registrert noen privateide KL-baserte næringsbygg, yrkesbygg eller boligkomplekser i Vestfold og Telemark. Vi ser da bort i fra en rekke landbruksbaserte bygg som er reist i laminerte trekonstruksjoner m.v.

Vi venter nå på at private eiendomsutviklere fanger utviklingen og følger etter.

Kilder:

Søknader om Klimasats-midler
Personlige meddelelser

Skrevet av;
Jon Østgård – Vestfold klima- og energiforum
Kristin Vedum – BYGG I TRE – nettverket i Telemark
31. august 2018