Tekst: Ragnhild Lunde, Bygdesagforeningen, Sagbladet nr 2/2021 

Kristin Vedum er Tredriver – en pådriver for økt bruk av tre i bygg. Til daglig jobber hun for bærekraftige bygg, byer og stedsutvikling i Agder, Vestfold- Telemark og Buskerud. Vi traff Kristin digitalt i forbindelse med årsmøtet i foreningen 27. mai, og ble litt nysgjerrig på bakgrunnen hennes.

Hva er grunnen til Kristin’s engasjement?

Vi ser det nærmest gnistrer i øynene hennes når hun prater om sin visjon: 30% av alle nye bygg oppføres i tre innen 2030. Det er vel at jeg er vokst opp på gård der skogbruket var viktig. På Vedum i Øyer har de hatt gårds- sag siden slutten på 1940 tallet, og denne var mye i bruk da jeg vokste opp. Hun forteller også at hun var Norgesmester i motorsag i 1990, og at interessen for skog og tre alltid har vært der. I dag bor hun og familien på̊ en skogeiendom i Fyresdal, Vest-Telemark. Det er jo en skikkelig utfordring å snu en byggeskikk – og få folk til å tenke annerledes. En passe tøff jobb forei som tidligere har jobbet med markedsføring i selskaper som Lilleborg, Nidar og Ringnes.

Hva går jobben din ut på?

Jeg følger spesielt opp offentlige byggherrer – det er de som må gå foran og vise vei. De har et spesielt ansvar for at vi skal nå vedtatte klimamål. Men det er lett å bygge som vi alltid har gjort – innenfor den berømte komfortsonen. For å innføre en ny byggeskikk basert på fornybare råstoffer trenger både politikere, administrasjon i kommuner og private byggherrer inspirasjon og kunnskap. Min jobb er å heve den generelle kunnskapen, informere om mulighetene og overføre erfaringer mellom prosjekter og bygg- herrer.

Hva er det offentlig sektor lurer mest på?

Det er vel stort sett prisen. Mange tror eller har hørt at det blir mye dyrere, eller at bruken av tre ikke egner seg for deres prosjekt. Entre- prenørenes erfaring har imidlertid økt de siste årene der de har opplevd at treprosjektene i praksis har koster det samme som bygg i stål og betong. Og til og med kan være mer kostnadseffektive. I tillegg ve- grer mange seg for å sette konkrete klimamål både i kommunenes plan- verk og i anskaffelser. Jeg bruker ellers mye tid på å forklare og vise hva det betyr å bygge industrielt med massivtre, limtre, elementer og moduler. For å få dette til liker jeg best å vise fram konkrete bygg – det er først da folk skjønner treets fantastiske egenskaper.

Men hvorfor er tre så bra?

Klimagevinsten er selvsagt stor– tre erstatter andre ikke-fornybare byggematerialer som gir høyt Co2 utslipp under tilvirkning og produksjon. I tillegg” låses” karbonet som finnes i treet i bygget i hele byggets levetid.

Noen spesielle prosjekter du jobber spesielt med nå?

Lokal verdiskaping innen trenæringen i Agder står på agendaen om dagen. Sammen med bedriftsklyngen Tre på Agder setter vi i gang et arbeid for å heve kunnskapen om hvordan det offentlige kan bestille lokale produkter. Det etterspørres for lite kortreiste produkter til både interiør og eksteriør i konkurransene. Så arbeidet består rett og slett i opplæring og vise mulighetene innenfor regelverket.

Har du registrert interesse for å etablere sagbruk i de fylkene du jobber i?

Har registrert at mange bygger i tre om dagen og at entreprenører og byggefirmaer har problemer med å få tak i trelast. Det er derfor noen som har tatt kontakt om å etablere sagbruk, og byggefirmaer som lurer på om de kan starte opp noe selv.

Avslutningsvis – har du tips til oss i Norsk Bygdesagforening?

I dag er markedet brennhett og de fleste av bygdesagene opplever vel høyere etterspørsel enn de klarer å levere. Men det internasjonale trelastmarkedet er beskrevet som et syklisk marked, dvs det er jevnlige sykler i markedet – og dermed pris- bildet. I teorien skal derfor prisene ned igjen om en stund. Så framfor å tilby standarddimensjoner” brød og melk” tror jeg at når markedet normaliserer seg er produktutvikling det og tilby spesialprodukter viktig. Det er sterk konkurranse på standarddimensjoner, mens trenden blant arkitekter og byggherrer at de eksempelvis ønsker spesielle typer kledning og profiler og gjerne lauv eller saktevoksende gran og furu. Og ikke minst skal det være vedlikeholdsfritt. Kan man finne sin nisje og unngå̊ konkurranse med standardvare – kan dette gi bedre omsetning og lønnsomhet.