Alle ville lære mer om bærekraftig byggeri

Snøballen ruller stadig fortere og den stopper ikke! Slik innledet Kari – Anne Sand, ordfører i Kongsberg Kommune når det gjelder bærekraftig byggeri og bruk av tre som byggemateriale. Kongsberg bygger nå nye Vestsiden skole, samt studentboliger på vegne av Studentsamskipnaden i Sørøst- Norge. De tre nye byggene blir alle i massivtre.

Nå planlegges også nye Skavanger skole. Vedtaket i kommunestyret sier at det skal vurderes bruk av massivtre i konstruksjonen, samt at det skal vurderes utført i passiv- eller plusshusstandard. Spørsmålet fra salen på hvorfor ordet «vurderes» er brukt i vedtaket forklarer Sand slik. «Dette ble et kompromiss mellom de ulike partiene i kommunestyret». Drømmen til Kari- Anne Sand er imidlertid at den nye skolen bygges i massivtre fra Splitkon med tømmer fra Buskerud.

Petter Owesen politiker i Hemsedal fortalte om deres planer for ny sentralskole i massivtre og trebru over riksveien. Det skjer mye i Hallingdal forteller han, men det er behov for mer kunnskap. Kommunestyrene må vedta kommuneplaner og energi – og miljøplaner som setter mål og føringer for bærekraftige bygg. Dette vil bidra til føringer til gjennomføre de nødvendige prosessene i kommunene slik at det faktisk bygges i tre og ikke bare prates om det.

Cecilie Møller Endresen fra Nasjonalt Program for leverandørutvikling utfordret kommunene i måten de anskaffer på. Ha en politisk bestilling med høye miljøambisjoner, sett tydelige mål og beskriv behovet til et miljøvennlig bygg. Deretter kan man spørre markedet om hvordan man får et optimalt miljøvennlig bygg. Bruk kompetansen i markedet og man bør orientere seg om hva som finnes og hva er mulig var hennes råd.

Nasjonalt program for leverandørutvikling viste til Bamble Kommune som har vært foroverlent i sin satsing. De har kjørt en prosess med dialog med leverandører gjennom en egen dialogkonferanse i forbindelse med anskaffelse av ny ungdomsskole. Her fikk de tydelig beskjed fra leverandørene – de ønsket en klar bestilling der kommunene hadde bestemt seg for hva de ville ha. Møller Endresen vektla også dette med framtidens byggeri og at vedtak om at man i alle bygganskaffelser i en kommune skal benytte totalentreprise kan hindre innovasjon. Samspill mellom byggherre og leverandør gir erfaringsmessig sett flere muligheter og gir de beste løsningene for brukerne, for byggherren og for det offentlige avsluttet hun.

Vi vet at kommunenes investeringer er langsiktige, noe som betyr at investeringene kommunene gjør i dag skal være med oss inn i lavutslippssamfunnet i 2050, sa Torunn Brånå fra Kommunalbanken. 70-80% av byggene som vil brukes i 2050 allerede er bygget. Det vil si at det offentlige har en kjempeviktig jobb med å sørge for at de byggene som nå anskaffes blir så klimavennlige som mulig – både når det gjelder energi, materialbruk, utslipp fra byggeplass mm.

Hun viste til Flesberg Skole, og den hun kalte «den lokale rockestjernen» ordfører Oddvar Garaas. I Flesberg har ulike virkemidler, Enova, Klimasats og renterabatt fra Kommunalbanken bidratt med 14 millioner kroner til sammen. Om man legger til grunn at prosjektet har en merkostnad på 6 prosent, som er snittet i gevinstanalyser, betyr det at merkostnaden er rundt 15,5 millioner kroner. Da sitter kommunen igjen med 1,5 millioner kroner, eller 0,5 prosent, som de må dekke selv. I tillegg sparer de penger på strømregningen. De kan kjøpe 267 000 kilowattimer mindre strøm per år enn om de hadde valgt et konvensjonelt bygg. Med snart 1 kr per kWh har de spart inn «egenandelen» av merkostnaden på rundt seks år påpekte hun.

Støtte fra Klimasats, Enova og grønne lån fra Kommunalbanken gjorde at vi også fikk råd til å bygge svømmehall sa Oddvar Garaas, ordfører i Flesberg.

Per Arild Aasheim, Tredriver i Vestfold, Telemark og Buskerud fortalte om viktigheten av politiske føringer i kommunale dokumenter, i prinsippvedtak, i kommuneplaner, i klima og energiplaner og konkurransegrunnlag. Har man ikke disse vedtakene i bunn blir det opp til saksbehandlere å velge hvordan kommunene bygger sine formålsbygg.

Når man først har bestemt seg for bruk av tre er hvordan man utformer konkurransegrunnlaget til arkitekt, rådgiver og entreprenører viktig. Det må blant annet inneholde krav om erfaringer fra prosjekter med bærekonstruksjon i KL-tre, beskrivelse av gjennomførte prosjekter og de må besitte lokal trekompetanse. Kan eksempelvis ikke entreprenør vise til dette må de delta på egne leverandørdager i sammenheng med konkurransen påpeker han.

Bård Solem er sivilarkitekt hos Eggen Arkitekter i Trondheim. Han fortalte blant annet om at et grundig utført klimagassregnskap for Åsveien skole i Trondheim førte til at mye betong og stål ble byttet ut med limtre og massivtre. Selv om beregningene viser at limtre og massivtre i bærende konstruksjoner, etasjeskillere og vegger gir vesentlig lavere CO2-utslipp enn f.eks. betong, er det viktig å vurdere materialene i en større sammenheng. Vurdering av materialenes påvirkning av innemiljø, komfort, miljøbelastning, drift og vedlikehold kan gi andre svar enn en ensidig CO2-vurdering. Materialenes gjenbruksverdi og levetid vil også ha betydning for det totale CO2-utslippet i et lengre livsløp påpekte han.

Samlingen var den første samling i en kursrekke på fire. Neste samling arrangeres på Krona Kongsberg 20. november. Temaet for samlingen er hvor «legge lista» for å oppnå ambisjoner om funksjonelle, bærekraftige og kostnadseffektive nybygg og rehabiliteringsprosjekter, samt fokus på nasjonale «krav», standardiseringer, sertifiseringssystemer, materialvalg og energiløsninger. Mer info finner du under.